Hei. 

Pga 16. og 17.mai så hadde jeg ikke noe tid til blogging altså. Så det må du bare godta. De siste dagene har gått til gin&tonic, kidnapping av enda et skjerf (denne gangen Eli-PC sitt), er blitt en meget populær dame å følge etter i Langveien, masse pølser med brød (hadde ingenting med 17.mai å gjøre, men jo det gikk ned 6 pølser i magen min på nasjonaldagen), blitt kalt for Marthe/Marte, fikk et nytt kallenavn med det har jeg glemt, masse oreokake og LOGIC PUZZLES!!! Møtte litt aliens og slikt, men det er hemmeligstemplet informasjon hva vi snakket om og gjorde på. Denne fredagskvelden ser ut til å gå ganske rolig for seg. Her er det aller første bildet som ble lastet opp på bloggen min:

Awesome. Om du lurer så er det øyet mitt. Men det gjorde du sikkert ikke. Dette er bare et utsnitt av et større bilde og om jeg husker rett så er det sammensatt av flere bilder. Koseligt å se at blogg.no har tatt vare på alle bildene mine fra jeg opprettet denne bloggen for 4 år siden ellernosånt. Her er for eksempel et bilde fra da jeg hadde et innlegg hvor jeg raste mot den nye halloweenkulturen i Norge og at folk heller burde gå julebukk. Går man julebukk så gjør man i det minste noe for å få noe godt. Halloween er bare tigging. 

Jeg har altså tegnet det awessome monsteret der. Denne saken er så viktig altså, at jeg mener det er behov for å ta det opp igjen. Her er en halvspist Mariekjeks: 

Mariekjeks er awesome. Etter kvaliteten å dømme tror jeg dette er fra et mobilkamera. Men det er likevel for bra kvalitet til å være min nåværende mobil (skal ikke så mye til), så jeg konkluderer med at det må være min forrige nokia. Men det var jo ikke noe interessant for deg. Så her kommer heller et bilde av kostholdet mitt på vg2 Interiør (for jeg har egentlig "blogget" noen år skjønner du):


Når skal egentlig dette innlegget ende, tenker du sikkert nå. Ikke med det første i alle fall, for jeg har nemlig lastet opp 639 bilder til denne bloggen, så vi er så vidt begynt, lille venn. Neiiidaaaaa. Ha en fin helg du! Lille venn.

Takk for meg!

Hei. 

Som jeg nevnte i går, skulle jeg altså ha en liten mini-roadtrip. Plana var å stoppe litt her og der for å utforske, men som den sangfuglen jeg er bak rattet så var jeg plutselig fremme. Hadde jeg ikke sittet bak rattet hadde jeg for eksempel kunne tatt bildet av det gjennomvåte rådyret som bestemte seg for å gå foran bilen, ikke på tvers men på langs og aldri greide å bestemme seg for hvilken grøft den skulle hoppe ut i. Men det ble noen bilder på ferga over til Vestnes. 

Jeg sa ingenting om at jeg tok noen fancy bilder. Jeg tok altså Moldefjord over. Denne gangen hadde jeg ikke en nugattilunsj. Og her er meg:

Awesome. Her er ikke meg: 

For airbag er kjekt å ha. Noe som ikke er kjekt å ha, er fuglebæsj på bilen. Det er bare irriterende. Så er er et bilde av fuglebæsjen på sidespeilet:

Mhm. Fuglebæsj altså. Jeg vet ikke hvilken fugl som slapp ned den. Da jeg kom til Ålesund ble jeg møtt av en rekke traktorer, som tydeligvis hadde demonstrert litt i sentrum. Jeg måtte i tillegg smøre meg med tålmodighet da jeg skulle ta ferga over til Molde igjen. Det var ikke traktorer denne gangen, de kom med ferga. Det var en gjeng russ og en halvvoksen kalv som skulle snakke med absolutt alle bilistene som skulle på ferga. Da jeg endelig var noen få biler unna å kjøre på ferga så var den selvsagt full. Så her kjører ferga fra meg:

IKKE awesome. Men jeg hadde heldigvis god tid og en positiv ting var at jeg da slapp unna rushen i Molde. Da ble det Dagbladet og Kvikk Lunsj på meg. 

Awesome. Som du ser så er det jo kommet en ny superpille for de som vil slanke seg, så da kan man spise sjokolade. Neiiidaaaa. Jeg spiser så masse sjokolade jeg bare vil for det er nammenam. 

Romsdalsfjord kom til slutt og hentet meg. Så her kom enda et fancy fergekort til dere. For at jeg ikke skulle kjede meg på fergeturen så hadde Dagbladet gitt meg litt sudoku og kryssord. Men jeg mangler et ord!!!

Hmmm. Beklager å måtte skuffe dere, men siden jeg sang så høyt i bilen så registrerte jeg hverken aliens, monstre eller dinosaurer.  Og nå har jeg slukt noen sovepiller for at jeg for én gangs skyld skal få en god natts søvn så god natt!

Takk for meg! 

Hei. 

Da er det mandag. Mhm. Men det visste du kanskje. Helga gikk med til shopping og vin med mamma, bursdagsfeiring, Zinatra med Eli, klatret inn et vindu i en ukjent leilighet, nok en bursdagsfeiring og jeg har ikke sloss mot et eneste steinmonster! Jeg har derimot en ny blåflekk og noen kloremerker, men ellers må jeg si jeg har klart meg overraskende bra. Dessuten har jeg reddet det slitte håret mitt med noe nytt; nemlig å smøre det inn med hårolje før og etter dusjing. Børsting av langt hår er plutselig blitt null stress! HEEERLIG!

Ellers så var det ikke så mye...er fortsatt litt sliten etter helga. Prøver å unngå sovepiller og da blir det desverre ikke så mye søvn. I morgen blir det derimot en dagstur til Ålesund, så da blir det vel litt mini-roadtrip-blogging regner jeg med. Har heldigvis fått lånt meg bil, slik at jeg slipper minst 9 timer med buss sammenlagt. Så deeeeeet. 

Takk for meg!

Hei. 

I dag har jeg vært en tur i space. Jeg besøkte en ny planet hvor jeg fikk hilse på han som var presidenten for hele planeten. Han var ganske koselig og fortalte flere vitser om som jeg ikke skjønte bæret av, men det var sikkert fordi jeg ikke hadde satt meg inn i kulturen deres før jeg ankom.  Jeg fikk smake på noe som er litt vanskelig å skrive, siden de ikke brukte bokstaver, så jeg fikk derfor ingenting nedskrevet. Men om jeg skal skrive et ord som ligner så må det bli "gorfkasj". Møtte også mange merkelige skapninger som oppførte seg som deres kjæledyr. Men det var altså kun én sivilisert rase på denne planeten og det var den som presidenten hørte til. Av en eller annen grunn var det forbudt å ta bilder på denne planeten fordi de innfødte trodde det var en slags trolldom som fanget en stor del av dem og at man senere kunne bruke bildet som en slags voodoodukke. Så her har jeg illustrert mitt møte med presidenten:

Awesome. Desverre hadde han noe trist å fortelle meg. En fremmed rase fra en annen planet hadde desverre begynt å ta seg ned til planetens overflate og det kom stadig flere. De hadde startet med en utryddelse av alt annet liv på planeten og presidenten kunne ikke gjøre noe med dette siden vold var et fremmedord her. Jeg kunne selvsagt ikke stå og se på dette og måtte selvsagt gjøre noe med problemet. Inntrengerne bestod av en slags gelé, slik at man kunne se gjennom dem. Jeg prøvde å kutte dem i to, men det viste seg at det var slik de formerte seg. Jeg fant heldigvis en svakhet til slutt. Det eneste organet de hadde var et hjerte som faktisk var formet som et hjerte. Da jeg stabbet disse hjertene så døde de. Det tok litt tid å stabbe alle sammen, men til slutt rømte de tilbake til skipene og dro sin vei. 

Awesome. Kanskje du la merke til at jeg bruker venstrehånda, men jeg er faktisk høyrehendt. Glemte å fortelle at alt var speilvendt på denne planeten. Ikke spør meg hvorfor, for jeg glemte nemlig å spørre selv. Så da jeg hilste på presidenten brukte jeg egentlig venstrehånda, siden de tørker seg bak med høyrehånda. Men uansett så ble presidenten fortreffelig glad for at jeg jaget vekk de ekle inntrengerne. Han sa jeg fikk ønske meg hva jeg ville og han skulle skaffe det!! Jeg ønsket meg en stor flaske Cola. Det fikk jeg. 

Da jeg kom hjem fant jeg en liten bit av et revnet smykke. Jeg besteme meg for å henge det i øret ved å feste det til ringen jeg hadde der fra før. Så vet du det.

Mhmmm. Jeg prøvde egentlig å få presset lenka gjennom alle hullene for at det skulle se ut som om den var sydd inn i øret mitt. Et tapt prosjekt. Prøvde til og med å sy den gjennom med nål, men jeg måtte til slutt innse at hullene rett og slett var for trange. Så nå henger lenka bare der. Så vet du det. Bestemte meg for å ta en rolig start på helga. Noe rødt i glasset sammen med mamma foran tv-en, så får det heller bli fanteri i morgen. Dere får ha ei fin helg folka, det skal i alle fall jeg ha. 

Takk for meg! 

Hei. 

Siden jeg ikke sov så mye natt til i dag så føler jeg egentlig at dette har vært en veldig lang dag siden i går. Er ganske sjokkert over at jeg hverken har lagt meg eller sovna ufrivillig enda. Så i følge min laaaaange dag er dette mitt tredje innlegg på en veldig lang dag? 

Anyway så tok jeg altså bussen hjem til Averøya. Så nå sitter jeg på Averøya om du ikke skjønte det.  Før jeg satte meg på bussen snakket jeg met et par duer. Jeg fikk til og med for første gang oppleve en hanndues kurtiseringsdans for to hunnduer. Virkelig fascinerende. Jeg var desverre for treig til å filme det, men jeg har en film av dem etterpå da. Hvor de er ferdige og har gått tilbake til det duer vanligvis gjør....pirke i sneiper på bakken med nebbet. 

Awesome duer. Men de der to er ikke de samme som jeg skrev om over. Det kan forresten hende det er samme dua på begge bildene også når jeg tenker meg om. Her er meg med skjerfet til Vibeke:

Awesome skjerf. Kanskje jeg bestemmer meg for å ikke gi det tilbake til henne. Tihiiii. Neida. Men så kom bussen til slutt og jeg fikk heldigvis min faste plass, så da ble det ikke like stressende for meg. Her er et bilde av colaflaska mi:

Og her er et bilde av beina mine:

Jeg sitter veldig dannet, som du ser. På ferga hadde jeg en liten gourmetlunsj bestående av hard, tørr kneip med nugatti. Delikatesse. Jeg drepte og slukte den stakkars nugattien som en glupsk ulv. 

Du kan altså se på bildet at nugattien dør om du ser godt nok etter. Her kommer et bilde hvor jeg tygger på den siste biten av denne deilige kneipen med død nugatti:



Etter å ha spist skjedde noe underlig. Jeg tok av med pilotbrillene og ble etterhvert fanget i dem. Brillene presset med inn og forandret på formene mine og greier. Fascinerende. Veldig fascinerende. Jeg prøvde å komme meg ut av brillene igjen ved hjelp av kameraet. Planen min må ha lykkes til slutt for jeg kom meg i alle fall ut igjen. 

Men en veldig fascinerende opplevelse altså. Helt fantastisk. Awesome. Her er et bilde av at jeg spiser en fox:

Det var desverre det siste bildet på kameraet mitt for i dag. Så om du ikke fikk nok dose av Maries bussbilder så må jeg bare beklage, men det får du bare leve med. Fremme i Kristiansund hadde jeg en liten krangel med bussjåføren fordi han ikke forstod hva jeg mente når jeg skulle forklare han noe, men vi ordnet opp i det vi vettu. Deretter stakk jeg innom Malia for å hilse på mine tidligere arbeidskollegaer, siden jeg er møkklei av å vente på terminalen i K-town. Utrolig rart å være der uten å veilede kunder. Har måttet holdt meg selv igjen enkelte ganger i å si "Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med?".

Etter visiten skulle jeg få dagens ekle bussopplevelse servert. På Averøybussene er det ganske trangt i midtgangen om man kommer med koffert og ekstra bagasje og enkelte av bussene har ikke plass til kofferten min. Derfor ble jeg stressa på forhånd fordi jeg håpet at sistnevnte buss ikke kom denne gang. Den gjorde heldigvis ikke det og jeg gikk med bagasjen bak før jeg skulle betale. Og der kom det vettu. Stressinga mi hadde trigget fram den irriterende besviminga mi og i første trinnet svartnet det foran øynene mine og jeg kjente beina bare knakk sammen under meg, samtidig som jeg glapp taket i kofferten. Men jeg slapp heldigvis å besvime, det var heldigvis kun en svimling med lammelse, så jeg kom raskt til meg selv igjen (presterte selvsagt og rope et "satan!" igjen som vanlig). Måtte likevel holde meg fast til bussen da jeg ventet i kø for å betale for ikke å falle i bakken. Jeg må prøve å holde tilbake de "satan!"-utbruddene mine som ser ut til å komme hver gang jeg besvimer eller er i nærheten av en besvimelse. Alle mine tilskuere skjønner jo ikke akkurat hva det er som skjer..

Men nå begynner jeg ENDELIG å bli trøtt her!! Så god natt, godtfolk. 

Takk for meg! 

Hei.

Ja, nå er det jo ikke akkurat mange timene siden sist jeg blogget, men jeg kjeder meg. Jeg fikk ikke den nattesøvnen jeg hadde håpet på, jeg har vært ganske urolig og gått rundt i halvsøvne og tydeligvis gjort forskjellige ting. Jeg gikk ikke i søvne for jeg husker at jeg drev og gikk fram og tilbake og gjorde et eller annet, men hva jeg gjorde er jeg ikke helt sikker på. Jeg våknet i alle fall til det her:

Etter ikke så mange timers søvn akkurat. Om jeg har tydet det der rett så har jeg altså skrevet ned "Cola, svart, appelsin, blomst" og hentet en appelsin fra kjøkkenet og lagt den ved siden av.  Jeg har sikkert løst eller annet verdensproblem hvor løsningen er noe med Cola, noe svart, en appelsin og en blomst. Men jeg greier ikke helt å skjønne hva jeg egentlig har løst. Eller så var det noe jeg skulle huske i dag, men jeg har ikke helt skjønt hva det er jeg skal huske når det kommer til de fire tingene. Jeg hadde i alle fall gitt opp en god nattesøvn og bestemte meg for å stå opp. Så nå sitter jeg egentlig bare og venter på den første bussen til Kristiansund som passer til Averøybussen uten mye venting.  Siden du sikkert lurer på hvordan været er utenfor soveromsvinduet mitt, så skal du få et bilde her:

Awesome. Jeg slipper muligens regn når jeg skal gå til bussen etterpå! Ifølge Yr.no så gjør jeg det i allefall. Egentlig så har jeg ikke pakket ferdig enda, men jeg har i det minste lagt fram alt på senga. Er så trøøøøøøtt!! Ikke kan jeg sove på bussen heller, for det betyr gaping, sikling og snorking. Jeg er ikke akkurat et vakkert syn om jeg presterer å sovne på en buss eller i bil. Når jeg så opp fra skjermen nå så skjønte jeg hva jeg mente med blomster (tror jeg). De fine ugressblomstene mine har tatt kveld (de er døde, om du må ha det inn med teskje). Selvsagt tok jeg meg tid til å vise dere det skrekkelige synet jeg nettopp fikk se.

Awful. Jeg måtte zoome inn litt da, så dere ikke fikk se alt rotet i bakgrunn. Men nå skal jeg ta en dusj. Sånn, nå har jeg dusja. Nå skal jeg sminke meg. Sånn, da har jeg sminka meg. 

Nå er det jo russetid. Så da kan man jo preka litt om det. Når man vokser opp på bygda så er det egentlig ikke så mye man ser til russen. For en del år siden fikk jeg mine første to russekort av to søskenbarn som var russ samme året. Ellers har jeg aldri spurt en russ om russekort før jeg ble russ selv (bortsett fra på kristiansundfylla). Men for de fleste andre starter forholdet til russen slik, nemlig at man løper etter dem og spør etter russekort. Deretter kommer en periode hvor de ser seg selv for gamle til å drive med denne "sporten". Da starter som regel også (om ikke enda tidligere) den perioden hvor man selv lengter etter å bli russ. Selv om jeg ikke løp etter russekort så lengtet jeg også etter min egen russetid. Så kommer tiden hvor man endelig er russ. En tid man uheldigvis glemmer en del av pga alkohyler (i alle fall for min del), men man angrer sjeldent på å være med på denne feiringen og man tror egentlig man har frihet til å bryte alle normer og regler. MEN. Men, men, men. Året  etter starter en ny periode. Den består av å irritere deg over alle andre som er russ etter deg. Herregud som jeg hater de forbannede fløytene midt på natta. Derfor skal jeg nå trekke meg vekk fra russen til et sted hvor jeg vet jeg slipper dette bråket. Nemlig på bygda, nærmere sagt Averøya (og den nest siste setninga var egentlig hele poenget med denne teksten). 

Flodhestene er russ i år. De har heldigvis hatt kun ett ukesvors til nå, men herregud for en forferdelig musikksmak de har. Men jeg har faktisk ingenting imot at de har fest. De skal få feste så mye de vil for meg, men idioten som bor under oss derimot. Han eier null respekt for andre. Uansett om han har fest eller ikke så peiser han på med bass til langt ut på natt midt i uka. Anlegget hans står i andre enden av huset i forhold til mitt soverom, så når til og med mitt rom vibrerer av musikken hans, da sier det litt. Her en dag kjentes det ut som om all hjernemassen min bare tøyt ut gjennom ørene. Det finnes en regel om at det skal være stille etter klokka elleve for å vise litt hensyn til naboer. Men drittunger som han der eier tydeligvis ikke respekt for de som bor rundt ham. Jeg tror forresten det er to drittunger som bor sammen. Skulle tatt meg en prat med foreldrene. Når det kommer til flodhestene så er det bråket ellers som irriterer meg. Her ei natt for en stund siden så presterte hun å falle ut av senga flere ganger i løpet av natta. Okey, det kan hun kanskje ikke noe for, men hun trenger i øve på dansing og hopping klokka tre på natta i alle fall!! Dessuten snakker hun uuuuutrolig høyt i telefonen. Hun snakker faktisk høyere i telefonen enn hva hun gjør når hun har besøk. 

Awesome. Helt utrolig hvor fort tiden plutselig gikk. Men nå må jeg nesten pakke ferdig og diverse, samt finne ut hva det var jeg skulle gjøre med den appelsinen (sikkert spise den), hva jeg mente med Cola og hva av alle svarte ting jeg skal gjøre noe med (om jeg ikke mente "kast", siden jeg skulle huske å rydde i kjøleskapet). 

Takk for meg! 

Hei. 

Hei, hallo, heeeey, hoi og velkommen tilbake. I går skulle jeg egentlig fortelle dere om en ny busshendelse, men igjen har jeg en veldig god forklaring på at jeg ikke blogget i går...wait for it.....jeg var på et superviktig oppdrag i space hvor jeg måtte stoppe noen merkelige aliens fra å konstruere en supernova, hvor planen deres var å utslette et univers med kun hyggelige aliens. Så da vet du det. Men tilbake til bussen ja. Denne gangen skjedde det ikke noe på selve bussen, men utenfor bussen. Tro det eller ei, men det er ikke kun på Averøya enkelte ikke vet hvilken vei man skal kjøre i rundkjøringa. Også er i Ålesund finnes dem som kjører motsatt vei (altså mot venstre, om du ikke kan trafikkreglene du heller. Om du ikke kan reglene i ei rundkjøring du heller så kan jeg fortelle deg at du skal alltid kjøre mot klokka, altså høyre). Det var bare det, så når jeg tenker meg om så var det egentlig ikke så veldig viktig å fortelle. Men jeg fikk i alle fall en følelse av å være tilbake på Averøya da vi fikk vår første rundkjøring (til og med en/ei som kjørte i fergekø fant plutselig på å kjøre ut av køa da han/hun kom til rundkjøringa og kjørte mot venstre heller, og der kom det jo en del biler imot som skulle til ferga). 

I dag har jeg vært på tur, men ingen oppdagelsestur. Jeg bestemte meg for å fotografere litt i en slags park like ved der jeg bor, hvor man kan gå opp på en liten topp.  Det begynte selvsagt å regne, men smarte meg hadde tatt med paraply for sikkerhetsskyld. Så jeg klatret opp på en steinmur, krøket meg sammen under paraplyen og knipset i vei. Jeg kunne jo fått mine fuglestrekmennvenner til å ta bilde av dette, men de liker desverre ikke regn. Derfor tok jeg bilde av skyggen min heller. Så enten dere vil det eller ikke, her kommer et bilde av skyggen av at jeg sitter under en paraply og tar bilde av skyggen min. Det ser ut som om det ikke er noen grunn for meg å sitte under en paraply, siden det er sol, men det regnet likevel altså.

Awesome skygge. Også tok jeg jo et bilde av meg under paraplyen, jeg laget til og med en videoblogg under denne fantastiske paraplyen. Jeg har ikke giddet å se den enda, så den får vente til senere om jeg velger å legge den ut. 



Et helt fantastisk fint bilde av meg der altså. Om du er en veldig observant person, så la du kanskje merke til at jeg sitter med headset og da lurer du såklart på hva jeg hørte på. Joooooda, du gjør det! Enten du vil eller ikke, så skal jeg fortelle det. Jeg hørte på gamle sanger av Marilyn Manson. Veldig idyllisk musikk til denne nesten-soldnedgangen-med-dobble-rainbow altså. Noe annet du mest sannsynlig ikke lurer på er hvordan det så ut under denne paraplyen og det skal jeg selvsagt også vise deg.

Awesome paraply (tror jeg har stjelt den fra mamma). Om du ser nøye etter så ser du at det er regndråper på paraplyen. Der har jeg et lite bevis på at det regnet på meg, om noen skulle beskylde meg for å ljuge. Men nå var det jo ikke bare det at jeg satt under en paraply jeg tok bilder av. Er alt for mange til å legge ut nå, men her kommer i alle fall noen:

Utrolig vanskelig å få den kråka der til å sitte der jeg ville. Den ville rett og slett ikke høre på meg. Kamerasky. Også har jeg tydeligvis glemt av bilde av at det var dobble rainbow (til og med trippel en liten periode), så nå tror dere vel ikke på meg heller. Er ikke det typisk. Men nå er det ikke akkurat et veldig stor fenomen heller, så jeg bryr meg virkelig ikke om hva dere mener altså. Etterhvert sluttet det å regne, så da fikk jeg mine fuglestrekmennvenner til å ta bilde av meg. Bildene ble ikke særlig vellykket siden de krevde å bruke digitalkameraet istendenfor speilrefleksen, men likevel krevde de at jeg skulle bruke et av bildene som en slags avslutning...

En fantastisk tur. Må bare beklage det merkelige ansiktsutrykket, men jeg gjorde noe rart med munnen da bildet ble tatt. Men nå krever jeg å få meg litt søvn før jeg starter en ny dag med aliens og monstere og fuglestrekmenn og shit og lort. 

Takk for meg!   

Hei. 

Denne helga hadde jeg litt kvalitetstid for meg selv sammen med sofaen og diverse filmer. Jeg så på en masse random som jeg ikke har sett før og enkelte som jeg aldri går lei av. Om du noengang får lyst til å se Mega Shark Versus Giant Octopus....ikke gjør det. Om du da ikke liker å se at skuespillerprestasjonene blir dårligere og dårligere underveis i filmen så værsågod. På forhånd trodde jeg ikke akkurat det var en bra film, men hallo... når de først kommer til det punktet at disse to skapningene faktisk skal sloss mot hverandre så har de kun 3-4 forskjellige bilder som de bruker om og om igjen (bare speilvender dem enkelte ganger) og blekkspruten dør av at haien dør?? Om du har sett Titanic 2 (åjoda, det er en ekte film og jeg måtte bare se den) så ligner den veldig i filming og skuespill. 

Dette er altså et bilde fra filmen. I motsetning til vanlige haier som foretrekker fisk og sel så var denne haien sulten på fly (den kunne hoppe veldig høyt), de største båtene og u-båter, samt ei bru. Året etter kom filmen Mega Shark Versus Giant Crocosaurus.....jeg tror ikke jeg kommer til å se den.  

Jeg blir fort rastløs i hende når jeg ser film alene. Denne gangen fant jeg ut at jeg skulle bruke stoffrester fra skjorter (som jeg jeg gjorde om tidligere i uka) og sy meg en liten venn. 

Han har fått navnet Spock, siden han har fått blå bekledning. Så i anledning denne navngivningen så har han fått tapeet på seg litt Vulcanske trekk i form av spisse ører, kvasse øyenbryn og "live long and prosper"-hånd. Føler meg litt som Dr.Frankenstein siden han ble laget av forskjellige skjorterester og har fått innmat fra et ullteppe, en ullgenser og trådrester. Han smiler litt mer enn mannen han er oppkalt etter da. 

Ellers så har været her på Sunnmøre vært akkurat slik som jeg er vant til på Nordmøre. Det har vært snø, sol, regn, snø, sol og regn. Men det var jo veldig unødvendig for meg å skrive om, for været interesserer jo ikke deg. Men beklager da for at jeg nevnte det, men det ga meg faktisk en unnskyldning til å gjøre noe med bildene jeg tok i helga. Så værsågod:

Utrolig dystre og kjedelige bilder. Ja, det er vel det, men nå var det da en indre stemme som sa til meg at jeg MÅTTE legge dem ut. Har du hatt en indre stemme som har fortalt deg hva du bør gjøre før? Man bør som regel gjøre som de sier. Men unnskyld om jeg ødela dagen din fordi du så disse dystre bildene. Som et plaster på såret skal du få et nytt bilde som ikke er like dystert:

Men det var vel ikke bra nok dette heller? Ja, for du skal vel være så kravstor du. Jeg hadde uansett litt vårsteming på soverommet, siden jeg hadde plukket litt blomster forrige uke. Derfor, som en bandasje på såret skal du få se bilder av disse vårblomstene mine:

Da jeg ikke sydde sammen Spock benyttet jeg tiden til å redigere gamle bilder.  Jeg har en stor mappe med randome bilder jeg har tatt i tilfelle jeg vil redigere noe. Jeg legger de sjeldent ut etterpå, men her er i allefall noen utsnitt av det jeg har redigert de siste ukene. Siden bildene over sikkert ikke inneholdt nok vår for deg:

Bikkjen er hverken Barske Borskelusken eller Pirajaen, men Pusen Min (eller Tara da). Hun døde for ett og et halvt år siden og jeg savner fortsatt den store godklumpen. Men det var trengte jo ikke du å vite. Men nå vet du det likevel. Det er en ganske så trist ting å vite. Dessuten er det snø på bildene av henne og det gjør det jo veldig trist i dag, siden du ikke ville se bilder av snø. 

Takk for meg!

Hei. 

Jeg har jo allerede lagt ut bilde av tatoveringa på facebook, men jeg skrev ikke hvorfor jeg har valgt akkurat dette motivet. Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om den nå, for de som lurer. Jeg elsker jo alt som er random og jeg er nok av de som kunne funnet på å tatovert noe helt merkelig på seg. Men nei. Når det kommer til tatoveringer så vil jeg at de skal symbolisere noe, slik som de aller første tatoveringene gjorde.  Jeg hadde også en regel om at jeg skulle tegne alle tatoveringer selv, noe jeg gjorde med den første, men denne gangen ville jeg ha litt hjelp. Jeg har selv valgt motivet, men overlot finpussen til tatovøren (ellers hadde jeg nok aldri blitt fornøyd). Om du ikke har sett den så kommer den her:

Pingvinene hadde jeg jo fra før. Bakgrunn: Pingviner er de/det eneste som aldri feiler med å få meg til å smile eller le uansett hva jeg er sur/lei meg over. Under pingvinene står det "I know I can't fly, but I can still walk". Bakgrunn: Jeg ønsker hver dag at jeg hadde levd i en fantasiverden, men jeg kan likevel gjøre det beste ut av det livet jeg har. 

Så kommer den store plantedingsen da.  Den symboliserer en del og jeg skal prøve på best mulig måte å forklare dette nå. Bambusstang: Selve bambusstanga som er avbildet er den første planten som til nå har overlevd med meg (men det er bare tilfeldig). Den symboliserer at jeg er en stram perfeksjonist og kontrollfreak, men samtidig at jeg må lære meg at jeg ikke kan ha kontroll på alt 24/7. Tornene: Jeg har det vanskelig for å stole på folk og "skyter derfor pigger" mot folk som kommer for nærme meg. Samtidig er det en påminnelse til meg selv om at jeg må lære meg å stole mer på folk og ikke sette opp en vegg hele tiden. Blomstene: Callaliljer som er favorittblomsten min. De berger på en måte negativiteten rundt det andre jeg har nevnt som en påminnelse om at jeg er fullt klar over at det finnes mer positivt ved meg enn negativt og at jeg må la dette få "blomstre". Røttene: Bambusstengene står i vann og ikke i jord (i alle fall mine). Dette symboliserer at jeg ikke alltid har beina plantet på jorda (noe dere kanskje har merket på bloggen min?), men selvsagt greier jeg også å være alvorlig når jeg må det. 

Dette var altså bakgrunnene for mine tatoveringer. Grunnen til at jeg ikke skrev om dette i går eller dagen før det er fordi jeg har vært veeeeldig opptatt med nål og tråd. Det startet med at jeg skulle fjerne alle merkelapper på klærne mine (for de er jo så sinnsyktt irriterende), men etterhvert satt jeg og klipte og sydde om enkelte plagg som jeg var lei av. Jeg har jo da ikke symaskin her og måtte gjøre alt for hånd.....og da tar det litt tid. Jeg har grusomt vondt i enkelte fingre i dag (blant annet fordi jeg stakk meg en del ganger på nåla). Her er et bilde av hvordan dette så ut:

Ellers...hva slags fascinerende ting har jeg holdt på med? Vel, jeg har da prøvd en simulator som viste meg hvordan verden kom til å bli dersom vi ble invadert av mennesker fra et parallelt univers. Veldig interessant. Det gikk ikke særlig bra. De hadde kommet lengre enn oss i det vitenskapelige og bestemte seg for å gjøre oss alle til sine slaver. Mitt overlevelsesinstinkt derimot gjorde at jeg rømte. Deretter reddet jeg en av fienden og siden han skyldte meg sitt liv, så fikk jeg bo i min egen fantastiske leilighet med DEN utsikten. Alle dere andre ble satt i fangenskap og senere ble dere tvunget til å jobbe for dem. Jeg derimot fikk mitt eget spaceship og besøkte flere planeter. Desverre endte det ikke særlig godt, da de øverste i det nye systemet ble redde for meg. Det ble gjort mytteri på spaceshipet mitt og jeg ble sendt i en luftsluse av mitt eget mannskap ut i det tomme space. Hvor jeg selvsagt døde. Her er et bilde av meg i simulatoren:

Awesome. Jeg har fått et par spørsmål om hvem de strekmennene som forfølger meg er. Det får dere ikke vite. Jooodaaa. Det er egentlig ikke strekmenne, det er fugler. Rettere sagt fugler som ikke kan fly. I stedet for vinger har de armer med kniver i enden og de er 24/7 pissed off fordi de har så små bein i forhold til den runde magen. Jeg har ingen bilder av disse fuglene, men jeg har vært snill med dere og brukt litt lengre tid på å tegne dem i pant. Jeg kunne selvsagt tegnet dem bedre på ark eller i photoshop, men for tiden synes jeg paint er så utrolig morrosamt. De er ikke farlige så lenge man ikke tråkker dem på tærne. Her er altså mine fuglevenner:

Awesome. Siden de alle er helt like (bare litt forskjellig i høyde, men ellers minimale forskjeller) har jeg altså tillatt meg å bruke copy + paste på to av dem. Jeg fant ut at det var lite poeng i å tegne akkurat samme fugler tre ganger. Men det var alt jeg hadde for denne gang, så ha en fin helg folka!

Takk for meg!

Hei.

Sol, ny tatovering og kinamat. Med andre ord en fantastisk dag. Jeg fikk nesten ikke sove i natt heller fordi jeg gledet meg sånn til i dag. Den nye ryggen min som jeg har snakket om er altså en ny tatovering. Slik tror jeg at jeg så ut da jeg våknet i dag:

Hadde jeg ikke vært så glad som jeg var i dag så hadde jeg nok skrevet om en helt annen opplevelse av at jeg våkna. Jeg våknet nemlig tidlig av at en eller annen idiot skulle rydde i hagen med en kanttrimmer. Vis litt respekt, folk. Etter å ha dusja, spist og fiksa meg greide jeg nesten ikke vente til å gå hjemmefra. Da jeg først var på vei hadde jeg ikke tid til å stoppe for alle aliens og monstere som ville snakke med meg. Selv om jeg ankom en god del før avtalt tid. 

Det der skal altså forestille meg på vei til tatoveringssjappa. Jeg har jo vært gjennom det før, så jeg visste jo hva jeg gikk til. Skal ikke være tøff i trynet og påstå at det ikke gjorde vondt da han tatoverte over ryggsøyla mi (halve tatoveringa omtrent er på ryggsøyla), men da det kom til skyggelegging presterte jeg å sovne. Drømte noe om Once Upon a Time (serie). Men når det kjennes ut som om jeg blir klødd hardt på ryggen så er det jo umulig å ikke sovne til hvor godt det er? Tok ikke like lang tid som jeg trodde og var storfornøyd etterpå.

Etter at Frø hadde vasket ryggen min med grønnsåpevann ble det kinamat på meg. Det var så stor posjon at jeg greide ikke spise halvparten engang, men nammenam var det. Merkelig opplevelse det at det var så mye som skjedde i sentrum denne 1.mai-dagen også. Plakater, korps og taler. Dette er noe vi ikke har hjemme akkurat. På vei hjem fant vi ut at vi skulle plukke blomster i hagen til noen omsorgsboliger eller noe sånt. Tror ikke de blir sure, for det er jo villblomster uansett.

Awesome. Synes min bukett ble mye finere en Frø sin altså. Så kanskje det er noe gartneristisk i meg likevel (tatovøren spurte om jeg jobbet som gartner....i tillegg trodde han jeg var fra Molde eller Vestnes. Huff). Noe annet fascinerende er at det ankom et brev på verandaen i dag. Jeg tror det kommer fra space, for det er skrevet på et uforståelig språk (for de fleste i alle fall). 


Brevet var adressert til "oppvask kost". Det er jo ikke mitt kodenavn akkurat og hadde det vært noe lignende så hadde jeg kalt meg "oppvaskkost" ikke "oppvask kost". Jeg hater orddelingsfeil.  Jeg kan selvsagt ikke røpe hva mitt faktiske kodenavn er. Men siden jeg ikke er "oppvask kost" så var nok ikke brevet til meg. Men det var jo koselig med brev da. 

Bilde av tatovering kommer når den ikke lengre er rødlig og hoven.

Takk for meg!